Til hovedinnhold

Hvorfor PASOS?

Spansk nivå ll

Egentlig skulle vi ut og drikke kaffe i forbindelse med en Oslotur for Ane etter påske, men koronaen kom oss i forkjøpet, og resten er historie. Flere ganger har jeg hørt henne si at Pasos er elevenes bok. 

Alle lærebøker er vel det, så hva mener hun egentlig?

Ane Christiansen er lærebokforfatter og jobber i spansk ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim.
Ane Christiansen er lærebokforfatter av PASOS og underviser i spansk ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

Hjemmekontor er en kjent situasjon for en som bruker store deler av arbeidsuka på å skrive og lese, og nettundervisning har hun erfaring med fra tidligere. Men hun savner den store drivkraften i arbeidet sitt, nemlig de fysiske møtene med elevene. 

Hvor kom ideen om å skrive lærebok i spansk fra?

– Jeg hadde allerede jobba med å lage lærebøker i noen år, blant annet som medredaktør for Gente og Ganas. Gjennom årene i Aschehoug har jeg blitt veldig opptatt av lærebokas rolle i undervisningen, og jeg savna selv en bok elevene faktisk kan komme seg gjennom, som gir dem mestringsfølelse og som tilbyr stoff som passer for alle elevene og samtidig gjør jobben lettere for oss lærere. Satt litt på spissen så kan jeg si at Pasos er en selvhjelpsbok. 

Pasos er elevens bok

Med bakgrunn fra Utdanningsdirektorates eksamensnemnd er Ane vant til å lage oppgaver man både skal kunne få 2 og 6 på. Dessuten tar Pasos utgangspunkt i samarbeidslæring som metode, og da er det viktig at man også har et faglig fellesskap i klassen som gjør at alle i prinsippet kan samarbeide med alle.

Hun forteller at selv om læreboka ikke har noe å gjøre med eksamen, så er grunntanken hennes at tilpasset opplæring handler om at vi alle i størst mulig grad skal ende opp på samme sted, om enn på litt ulik måte.

– Det er mulig det skjer underverker mellom 10. klasse og første på videregående, men de skjer ikke på spansk. Pasos tar imot elevene der de slapp, både språklig og tematisk. Jeg har tenkt at det egentlig er Gente 11 og Gente 12 jeg har jobbet med.

Nettopp. Og det starter med ungdomstrinnet. Kan du utdype hva din rolle er i forhold til det?

– Ja, jeg har for så vidt alltid vært opptatt av overganger, og mener at vi lærere absolutt bør tråkke mer i hverandres bed. Når man jobber på videregående så bør man holde seg godt orientert om hva som skjer på ungdomstrinnet, på samme måte som de som jobber i høyere utdanning bør være interesserte i hva som skjer i videregående! 

Sammen med Kai Swensen har Ane vært redaktør for ungdomstrinnsverket Gente. Samtidig med at Kai og Ane holdt på å avslutte 10. klasseboka, kom læreplanene ut på høring for andre gang. Det var diskusjoner om dybdelæring og tydelig progresjon og metakognisjon i alle fagmiljøer, også fremmedspråk. 

Hun forteller videre at selve kompetansemålene i LK20 ikke er så forskjellige fra de i LK06 selv om de er færre, så om man skal forstå hvorfor det snakkes om en praksisreform, må man sette seg grundig inn i den generelle delen av læreplanen og tanken bak den. Det har hun brukt mye tid på. 

Gjennom arbeidet med Gente ble det lest både utkast og diskusjoner med lupe, siden man lå litt i forkant i forhold til styringsdokumentet. Prosessen rundt fagfornyelsen har vært åpen, og veldig mange har engasjert seg. Det har vært  spennende og samtidig nervepirrende, for man visste ikke helt hvor det kom til å ende.

Jeg måtte bare skrive Pasos.

Siden Ane selv underviser i videregående ble det etter hvert veldig tydelig for henne at man faktisk ikke har hatt de læremidlene man har trengt for å møte elevene der de er per i dag. I hvert fall ikke for å møte de nye kravene i fagfornyelsen. 

– Jeg har selv vært blant de ivrigste på kopirommet, for å si det sånn. I tillegg så har jeg gjennom de siste årene sensurert mer enn 8000 eksamensbesvarelser, og en altfor stor del av kandidatene sliter med helt grunnleggende ting som å bøye verb i presens og få substantiv og adjektiv til å samsvare. Det er på tide å stikke fingeren i jorda og spørre oss selv om hva vi driver med.

Med alle diskusjonene rundt Gente og med nære kollegaer kom det til et punkt hvor neste skritt, eller próximo paso, pressa seg fram selv.

– Det er mulig det høres litt fjernt ut, men jeg måtte bare skrive Pasos. Jeg måtte ha den boka for å kunne møte fagfornyelsen og for å være den læreren jeg har lyst til å være for elevene mine. 

Pasos er en veldig personlig bok, både når det gjelder tekstene og videoene. Hvorfor har du valgt denne innfallsvinkelen?

– Mine egne elever fikk boka i det den kom, og da fant de igjen stoffet fra alle kopiene sine. Jeg tror ikke de hadde skjønt at jeg faktisk skrev en bok, så det syns de åpenbart var litt kult. Når de begynte å bla, så var det første de spurte meg om var hvem alle de folka i boka var. Det spørsmålet ble jeg så glad for, for jeg hadde ikke tenkt at de skulle være så interesserte i det! 

Elever ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

Virkelighetslitteratur er jo veldig i vinden for skjønnlitterære forfattere, og tanken om at noe personlig også kan ha allmenn interesse liker Ane veldig godt. 

– Det er jo møtene med mine spansktalende venner som for en stor del er drivkraften for min egen spanskinteresse. Jeg leser også masse litteratur både på norsk og spansk, og blir kjent med mange personer og steder gjennom det. 

– Personene i boka er for en stor del venner og bekjente jeg hadde fra før eller som dukka opp underveis, som for eksempel ungdommene i videoene våre. Også andre, blant annet en god venninne av meg, Claudia Ulloa Donoso, som også er en prisbelønt forfatter, har bidratt både med litt av sin egen livshistorie og med et par andre tekster. Vi blir også litt kjent med familien til kolleagen min på Charlottenlund, Víctor Muñoz, mannen til en av konsulentene og flere til.

Selv om Ane har et stort fokus på selve språkferdighetene, har det vært viktig for henne å fortelle noen gode og ekte historier. Hun er også opptatt av natur i boka, og har et eget kapittel om kattedyr. Men det er mennesker det handler om. 

 Språk er menneskelig kommunikasjon. 

Og selve prosessen. Kan du si noe mer om den?

–  Ja, elevene mine spurte meg også om hvor lang tid jeg hadde brukt på å skrive boka, og da sa jeg at det spørsmålet er det to svar på: litt over ett år og et helt liv. Da sa de bare oi.

Hvordan var så det året?

– Etter å ha diskutert fagdidaktikk og fagfornyelse med alle det var mulig å ha den praten med i flere år, og nesten blitt frelst etter et fantastisk kurs med Europarådet, i tillegg til alt grunnarbeidet med Gente og min egen klasseromspraksis, så fant jeg en form jeg var overbevist om at fungerte. 

Hun testa også ut ideen på noen kollegaer og fikk veldig positiv respons. Deretter kom kapitlene bare seilende. Eller nesten da, for det har visstnok vært mye jobb. 

– Det er langt mellom førsteutkast og ferdig bok, for å si det sånn, og jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å redigere min egen bok, sammen med Kai (red: språkredaktør i Aschehoug Undervisning). 

Etter at forlaget hadde gitt klarsignal, så bestemte Ane seg for å kontakte noen strenge og flinke folk som ikke var så tett på henne i hverdagen, og spurte om de ville være med på å teste ut kapitlene fortløpende. Det sa de ja til etter å ha sett et prøvekapittel, men uten å vite hva som ble neste skritt. Det førte til en konstruktiv dialog og mange endringer underveis som har vært helt avgjørende for bokas sluttresultat. 

– Jeg har naturligvis brukt den på egne elever også, og det samme har kollegaene mine på Charlottenlund videregående, så denne boka er faktisk testa ut på godt over hundre elever, som uten å vite det har vært den aller største inspirasjonen og de viktigste konsulentene! 

Og veien videre, hvordan ser den ut?

– Nå skal jo Pasos ut til elevene, og så skal vi jo fortsette dialogen med lærerne og videreutvikle nettstedet, som for øvrig langt på vei er fylt opp med godbiter. Akkurat nå holder vi på med å lage egne oppgavebøker for Gente, og så gjenstår jo Pasos nivå lll. 

Ane forteller at hun dessuten bedriver litt forskning på si, og har flere prosjekter hun gjerne vil følge opp. Hun er veldig nysgjerrig på hvordan praksisreformen vil arte seg i praksis(!). 

– Jeg er ikke akkurat bekymra for å ikke ha noe å gjøre, for å si det sånn.

- - -
Ane Christiansen underviser i spansk ved Charlottenlund videregående skole. Hun har doktorgrad i spansk språk, og mange års undervisningserfaring fra flere nivåer i utdanningssystemet. I over ti år har hun vært leder av Utdanningsdirektoratets fagnemnd for spansk. 

Les også

Pasos – læremiddelomtale 
Ordinnlæring i Pasos – artikkel
Digitalt prøvekapittel fra Pasos – med oppgaver
Pasos spilleliste på Spotify

 

Nettleseren din støttes ikke

Aschehoug Undervisning anbefaler at du bruker en annen nettleser, for eksempel Chrome, Firefox, eller Safari (for Mac)

Illustrasjon: ugle
chat