Til hovedinnhold

Bærekraftig utvikling i samfunnskunnskap

Trinn 11.–13.

Hva er egentlig bærekraftig utvikling? Og hvordan kan vi jobbe med det i klasserommet? Vi har snakket med Annelie Ott som er stipendiat ved ILS. Hun forsker på tenkning i samfunnsfag og skriver om bærekraft i fagfornyelsen.

Hva er bærekraftig utvikling?

Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987, også kjent som Brundtlandkommisjonen. De hadde fått i oppdrag av FN å utrede hvordan miljø- og utviklingsspørsmål kan ses og løses i sammenheng. Svaret på denne problemstillingen var bærekraftig utvikling. Brundtlandkommisjonen definerte bærekraftig utvikling som en «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» (Brundtland, 1987). Denne definisjonen finner vi i de fleste læremidler.

Så det er noe mer enn et tema?

Ja, det er et prinsipp. Det er briller vi bruker for å analysere samfunnet, diskutere samfunnsutvikling, politiske konflikter og visjoner. Det er med andre ord et blikk vi kan anvende gjennom hele undervisningen. Det er derimot delte syn på denne definisjonen fra FN. Vi kan for eksempel spørre i hvilken grad veksttanken som ligger i utviklingsdimensjonen er forenlig med premisset om naturens tålegrenser. I tillegg illustreres bærekraftig utvikling ved hjelp av tre pilarer som virker sammen:

  • Sosiale forhold
  • Miljøforhold
  • Økonomiske forhold

De tre pilarene fremstilles gjerne som komplementære og fremmer dermed et harmoniperspektiv. På bærekraftfeltet er man derimot opptatt av spenningene mellom dem som er opphav til en rekke dilemmaer. Bærekraftig utvikling omtales derfor gjerne som en utopi – en idealtilstand – samtidig som det er umulig å oppnå ut ifra spenningene som ligger i begrepet. 

Hvorfor legges det så stor vekt på bærekraftig utvikling i de nye læreplanene?

Internasjonalt har utdanning for bærekraftig utvikling vært et stort satsingsområde i utdanningspolitikken, for eksempel FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (2005-2014) og bærekraftmålene fra 2016. Sistnevnte nevner eksplisitt utdanning og utdanning for bærekraftig utvikling som del av FNs agenda for mer bærekraftige samfunn. Norge har forpliktet seg til disse satsingene og de danner bakgrunnen for at bærekraftagendaen styrkes i norske skoler. 

Tidligere har de internasjonale satsingene gitt mindre utslag for læreplanen og læreplanarbeid. Den sterke internasjonale satsingen falt i Norge sammen med den nasjonale utredningen av Fremtidens skole som ble ledet av Sten Ludvigsen. Ludvigsen-utvalgets sluttrapport la grunnsteinen for fagfornyelsen. Her ble bærekraftig utvikling nevnt som et av flere viktige momenter. Dette kan også ses som uttrykk for at utdanningsforskning i økende grad er opptatt av bærekraft. 

Arbeidet med bærekraftig utvikling blir stadig mer viktig. Ikke minst fordi klimakrisen ikke lenger er et framtidsscenario. Miljøutfordringene blir mer synlige i vår hverdag. Det krever forskning, politisk handlekraft og ikke minst at vi ruster elevene slik at de kan håndtere denne situasjonen. 

Hvordan kan man jobbe med bærekraftig utvikling i klasserommet?

På forskningsfeltet diskuteres det mange forskjellige måter å jobbe med bærekraftig utvikling i klasserommet. En viktig grunntanke er å skape endring – det vil si å motivere til samfunnsendringer mot et mer bærekraftig samfunn. Sentrale spørsmål er hvordan denne endringen skal se ut og hvem som er ansvarlig for den. 

Svarene på disse spørsmålene påvirker innholdet i undervisningen. Tidligere ble det vektlagt å lære opp elevene i gode, bærekraftige tankesett og handlinger. Mange forskere har gått vekk fra slike mer normativ-instrumentelle tilnærminger. I stedet vektlegges det hvilke ferdigheter elevene trenger for å kunne utforske, forstå og håndtere bærekraftdilemmaer på egenhånd. Dette handler om at de skal bli aktører som er i stand til å løse sin tids problemer.

Så hvilken tilnærming vil du anbefale?

Begge tilnærmingene målbærer viktige elementer for en mer bærekraftig fremtid. Førstnevnte legger i større grad vekt på å fremme samfunnet som vi mener er mest bærekraftig i dag. En slik undervisning kan derimot oppleves som indoktrinerende og dagens syn på bærekraftighet kan endres.

Tilnærmingen som støtter seg på utforsking og oppøving i viktige ferdigheter, bygger på idealer om elevens myndiggjøring, kritisk tenkning og evnen til demokratisk deltakelse. En ulempe her kan være at dette på sikt ikke fremmer holdninger som er i favør av en bærekraftig utvikling. Det kan derfor være hensiktsmessig at tilnærmingene supplerer hverandre – akkurat på samme måte som sosialisering på den ene siden og myndiggjøring og kritisk tenkning på den andre siden fremstår som utdanningens mest sentrale oppgaver.

Hør mer om dette og praktiske tilnærminger på kurs i Oslo 13. mars.
Detaljert program og påmelding finner du her.

Nettleseren din støttes ikke

Aschehoug Undervisning anbefaler at du bruker en annen nettleser, for eksempel Chrome, Firefox, eller Safari (for Mac)

Illustrasjon: ugle