Til hovedinnhold

Norskundervisning på ungdomstrinnet etter fagfornyelsen

Norsk 8.–10.

Snart innføres den nye læreplanen på 8. og 9. trinn, mens 10. trinn venter ett år til før kompetansemål og vurderingsordning blir endret. Blant annet må politikere og fagfolk finne ut av hvordan eksamensordningen for 10. trinn skal se ut, noe som styrer mye av arbeidet til norsklærerne på ungdomstrinnet. Vi lærebokforfattere jobber på spreng for å få nye læremidler klare til skolestart. Vi håper at vår tolkning av den nye planen stemmer over ens med det som blir den gjengse oppfatningen blant lærerne, og at læremidlene blir gode verktøy for lærere og elever.

I denne teksten vil jeg foreslå et konkret undervisningsopplegg i norskundervisningen på ungdomstrinnet, som følge av den nye læreplanen. Vi får høre om dybdelæring, tverrfaglighet, nye kompetansemål og vurderingsordninger i ulike kurstilbud i forbindelse med den nye planen, men ikke like mye om hvordan norsktimene kan se ut i praksis. Hvordan blir norsktimen når elevene arbeider aktivt og utforskende, alene og sammen med andre? Hvordan lærer elevene seg å lese kritisk? Blir det i det hele tatt norsktimer, eller velger skolen å organisere timeplanen etter de tverrfaglige temaene? 

Tverrfaglighet og utforskende holdning

Hvordan vi skal arbeide med de tverrfaglige temaene i skolen, ser ut til å kunne bli en av de store diskusjonene framover. Enkelte skoler vil løse opp timeplanen og arbeide prosjektbasert med disse temaene. Jeg tilhører den gruppen som mener dette er en misforståelse av intensjonen i læreplanen. Slik jeg leser læreplanteksten, skal hvert fag ta opp de ulike tverrfaglige temaene i lys av det som er spesifikt for faget. I norskplanen står det at en bør arbeide med bærekraftig utvikling gjennom kritisk lesing og tolking av litterære tekster, mens muntlig kompetanse og kritisk holdning til tekst er de mest sentrale kompetansene innenfor demokrati og medborgerskap. Helse og livsmestring arbeider en med når elevene uttrykker tanker og følelser skriftlig og muntlig og leser som et ledd i egen identitetsutvikling. Jeg er redd for at norsklæreren mister verdifull tid til å arbeide med norskfaglig kompetanse, dersom skolen velger å gjennomføre mange større tverrfaglige prosjekter der norsklærerens oppgave først og fremst er å vurdere elevtekster og evne til muntlig fremstilling.

Den nye læreplanen understreker at elevene skal ha en mer aktiv og utforskende rolle, og at de i større grad skal samarbeide med hverandre og bygge ny kunnskap på den de har fra før. For å få til gode aktive og utforskende opplegg er elevenes indre motivasjon helt avgjørende. Det er nemlig en hel del norskfaglige kompetanser elever på 14–15 år ikke uten videre ser nytten av, selv om vi lærere vet at de er viktige byggesteiner i norskfaglig kompetanse, bøying av verb eller tolking av noveller, for eksempel. La oss ta utgangspunkt i to elever på 9. trinn som gruer seg til norsktimene: Ida og Lars. Hvordan skal norsklæreren motivere Ida og Lars til, på en utforskende måte, «å sammenligne og tolke noveller (...) ut fra historisk kontekst og egen samtid» eller «å bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster.»

Baklengs planlegging til arbeid med noveller på 9. trinn

Baklengs planlegging med motivasjon i tankene kan være en løsning, dersom jeg skal legge til rette for utforskende og aktive elever. Å planlegge baklengs vil kort fortalt si at jeg bestemmer meg for vurdering og kompetansemål først, før jeg planlegger læringsaktivitetene. Hvis vi starter med å lese det læreplanen skriver om underveisvurdering til 10. trinn, står det blant annet: 

«Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 8., 9. og 10. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre, utforsker tekstenes kontekster og reflekterer over hvordan konteksten påvirker teksttolkningen. De viser og utvikler også kompetanse når de bruker fagspråk, argumenterer, reflekterer og eksperimenterer i muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.» (NOR01-06)

Klassen jeg skal lage et opplegg for, går på 9. trinn, og jeg har bestemt meg for at vi skal arbeide med de to kompetansemålene jeg har nevnt over: lese en novelle med vekt på kontekst, samtale med fagspråk om grammatikk, tekststruktur og sjanger og skrive egne tekster. Når jeg planlegger, tenker jeg spesielt på elevene Ida og Lars. Jeg vet at de synes norsk kan være vanskelig og kjedelig, for de har opplevd at aktivitetene i faget krever mer konsentrasjon, utholdenhet og leseforståelse enn de har. Jeg har slitt med å finne lesebøker som fenger dem når de skal velge «hyllebok», men begge synes høytlesing er helt OK. Jeg vil la elevene utforske en novelle med tanke på kontekst og teksttolking. Dessuten skal de bruke fagspråk når de samtaler om teksten, og attpåtil se om de kan hente inspirasjon fra språket i novellen over i egen skriving.

Opplevelse og motivasjon i møte med skjønnlitteratur

I planleggingen er det alltid viktig for meg at norsk skal være gøy, og at en novelle ikke er et verktøy for læring – det er kunst. Hovedmålet mitt som en engasjert norsklærer er at elevene skal få en fin opplevelse i møtet med teksten, og at den skal inspirere dem. I læreplanen, under kjerneelementet «tekst i kontekst», står det: «Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.» (NOR01-06). En god tekst er i seg selv engasjerende, i alle fall for elever med interesse for lesing. Men hva med Ida og Lars? Hva motiverer dem?  

 Vurderingen jeg vil gjøre denne gangen, er underveisvurdering, både muntlig og skriftlig. Jeg vil ha litterære samtaler med elevene i grupper på fire–fem, og jeg vil be dem skrive og illustrere en egen tekst, inspirert av teksten vi har lest. Jeg tenker meg at hele opplegget vil ta norsktimene i et par skoleuker, men at jeg kanskje må utvide det, dersom elevene blir så engasjerte i skrivingen som jeg håper.    

Teksten jeg bestemmer meg for å bruke, er «Fellen» av Manuel Pout. Den er hentet fra samlingen Nære fragmenter, utgitt i 2019. Teksten er kort og har flere lag elevene kan undersøke for å fylle tomrommene som oppstår hver gang de gjør en antakelse om handlingen som mest sannsynlig vil vise seg å være feil, i og med at handlingen gjør flere uventede vendinger underveis. Min rolle i arbeidet vil først være å aktivere førforståelsen og lese teksten høyt. Deretter er det elevene som skal undersøke, samtale, tegne og skrive, mens jeg veileder. Før jeg leser, viser jeg en liste med litt vanskelige ord fra teksten og forklarer disse. Deretter spør jeg elevene om de kan legge hodet på pulten og lukke øynene. De skal lage sine egne bilder inne i hodet og prøve å huske dem etterpå, sier jeg. Så leser jeg.

«Fellen» står i læreboka Fabel 9 og ligger på Aunivers.no, så den er lett tilgjengelig for oss. Grupper på fire–fem får beskjed om å lese teksten sammen en gang til, og deretter lage et frysbilde fra en selvvalgt situasjon fra handlingen. Alle gruppene viser frysbildet foran klassen etter tur. Etter dette starter vi med gruppesamtalene. Elevene får fem spørsmål og beskjed om å ta seg god tid: Hva likte dere best i teksten, og hvorfor? Hva likte dere ikke så godt, og hvorfor? Hva var vanskeligst å forstå? Hvorfor har forfatteren valgt tittelen «Fellen»? Er det noe utenfor teksten som kan hjelpe dere til å forstå den bedre – slik som opplysninger om forfatteren eller andre filmer, bøker etc. dere kjenner til, og som denne teksten likner på? Jeg regner med å tilbringe ca. ti minutter i hver gruppe, derfor har jeg forberedt svarte A4-ark og fargeblyanter. Dersom gruppene blir ferdige med samtalen før jeg kommer rundt, sier jeg at de skal starte på hver sin kunstneriske illustrasjon til «Fellen». Tegningene skal vi bruke i forbindelse med skriveoppgaven.

Bruk av fagspråk i den litterære samtalen

Det er ikke så lett å vurdere en litterær samtale. Fire av spørsmålene jeg har gitt elevene som en guide, er hentet fra Aidan Chambers’ anbefalinger for å hjelpe elevene til å snakke om litteratur på en måte som øker deres litterære kompetanse, i en form som er kjent for dem (Chambers, 2011). Det er gjerne disse punktene man diskuterer med vennene sine etter å ha sett en film sammen på kino, skriver Chambers. Elevene skal få øve på å bruke et fagspråk om litteratur, men også veilede hverandre og bli veiledet av meg. Jeg har med vilje satt sammen gruppene med elever jeg tenker har både lav, middels og høy leseforståelse, men jeg har også sørget for at elevene opplever å være i en støttende og trygg gruppe, der de tør å kaste seg litt utpå når de uttrykker sin mening om en utfordrende tekst.

Når jeg setter meg ned med gruppene, spør jeg først om å få høre litt hva de har snakket om. Dersom noen elever dominerer for mye, stiller jeg åpne spørsmål til de andre på gruppa for å slippe disse til, men min rolle er ellers å lytte og notere. Dersom samtalen stopper opp, vil jeg høre med gruppene om de har forstått teksten likt, eller om de tenker at det kan være ulike måter å lese den på? Har elevene dannet seg ulike bilder i hodet under lesingen, og kan de kjenne seg igjen i noe? De er bedt om å diskutere tittelen, noe jeg særlig planlegger å ta tak i hvis samtalen stopper opp. På 9. trinn vil noen kjenne fagbegreper som realisme, frampek, spenningskurve, synsvinkel, kontraster, metaforer og symboler, alle relevante begreper her. Klarer elevene å bruke disse begrepene i samtalen, på eget initiativ, eller om jeg spør? Min rolle vil videre være å finne ut om det er noe i teksten som engasjerer elevene, om de for eksempel blir inspirerte til å tegne noe spesielt. Med tanke på den kommende skriveoppgaven kan jeg også spørre dem om det var noe i språket til forfatteren som de la merke til?

Egen skriving, med inspirasjon fra "Fellen"

Undervisningsopplegget har hittil vært mye styrt av meg, men nå ønsker jeg å åpne for elevenes medvirkning. Denne delen skal munne ut i en skriftlig innlevering, men jeg vil ta elevene med på å formulere skriveoppgaven. Formålet for skriveoppgaven er å lage en felles digital tekstsamling med bildene de har tegnet, og tekstene de skal skrive. Rammene for form og innhold er derimot veldig åpne: Ta utgangspunkt i et sitat fra novellen «Fellen» av Manuel Pout. Skriv din egen tekst. Jeg har på forhånd tatt ut et sitat fra teksten som jeg har lagt i et dokument jeg deler med elevene, og som vi har oppe på storskjerm: 

«I måneskinnet løper du mot stedet, jaget frem av iveren etter å se uttrykket i det onde og arrogante ansiktet nå som det er fanget i en felle, omringet som et hvilket som helst dyr. Klørne til ingen nytte nå, ulene til ingen hjelp.» (Pout, 2019)

Mitt mål er å legge til rette for en estetisk opplevelse med novellen, noe som betyr at det er rom for å ha ulike oppfatninger om den, og at den ikke er en oppskrift på sjangeren novelle, men et verk noen har vagt å putte i en kategori. Kanskje kan vi til og med komme inn på hvorfor forfatteren kaller samlingen Nære fragmenter? Jeg håper at Ida og Lars kan finne noe som engasjerer dem i dette opplegget, og at de fullfører en tekst og en illustrasjon de er stolte av.

Tverrfaglig tema

«Fellen» er valgt som tekst i læreboka Fabel 9 fordi den er en fin tekst som har potensiale til å fenge både ungdom og voksne. Den har et litt uvant motiv og språk for mange, men har også noe allment og tidløst ved seg. I læreboka blir elevene spurt om de kan se at teksten kan leses på flere måter: som en fortelling om et skummelt uhyre, men også som noe skremmende som foregår inne i en persons tanker. En slik billedlig lesing faller ganske naturlig for en leser med høy litterær kompetanse, men kan være vanskelig å få til for mange av våre elever. Temaet folkehelse og livsmestring kan trekkes inn i en samtale om denne lesemåten, dersom elevgruppen blir engasjert i dette og en slik lesemåte kommer opp i den litterære samtalen de har i gruppene. I norsk handler dette temaet, ifølge læreplanen, om elevenes evne til å uttrykke tanker og følelser skriftlig og muntlig, noe en samtale om denne teksten kan åpne for. Det står dessuten: «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.» (NOR01-06)

Dybdelæring i norsk

I den overordnede delen av læreplanen, under tittelen «Å lære å lære», brukes begrepet «dypere innsikt»: «Dypere innsikt utvikles når elevene ser sammenhenger mellom kunnskapsområder, og når de behersker et mangfold av strategier for å tilegne seg, dele og forholde seg kritisk til kunnskap.» (LK20). Denne definisjonen bygger på begrepet «dybdelæring». Med definisjonen av «dypere innsikt» i bakhodet, kan vi si at dybdelæring i norskfaget er å se sammenhengen mellom språk, tekst og samfunn, ha høy leseforståelse, høy kunnskap om kritisk lesing og evne til å formulere seg muntlig om alt dette med et relevant fagspråk.

Judit Langer, en litteraturdidaktiker som skriver om dybdelæringsbegrepet, er opptatt av denne sammenhengen mellom lesing, skriving og kommunikasjon. Hun ser også spesifikt på hvordan vi oppøver litterær forståelse, noe av kjernen i mitt undervisningsopplegg over. Langer framstiller prosessen med å lese og forstå en skjønnlitterær tekst i en modell med fire stadier (Langer, 2011). Før vi leser, har vi skapt oss et bilde av hvordan tekstens forestillingsverden er, ut ifra vår forståelseshorisont. Når vi starter lesingen, beveger vi oss inne i tekstens forestillingsverden med vår kunnskap om litteratur og verden som rettesnor. Den tredje fasen er å gå ut av forestillingsverdenen med jevne mellomrom for å kontrollere vår forståelse av teksten opp mot tematikken den tar opp, og vår kunnskap om verden. I fjerde fase distanserer vi oss fra teksten og analyserer eller kritiserer den. 

Når vi som lærere skjønner hvilke koblinger elevene gjør for å forstå en skjønnlitterær tekst så godt at de kan se den i sammenheng med andre tekster og med verden, altså «i kontekst», kan vi også hjelpe dem til å forstå og glede seg over teksten gjennom disse fasene. Når jeg leser romaner høyt for elevene, modellerer jeg hvordan koblingene vi gjør underveis i lesingen, kan foregå i elevenes egen lesing. Da går vi gjennom disse stadiene sammen. Vi undrer oss over hva teksten kan handle om, stopper opp i lesingen for å sjekke at vi forstår, sammenlikner teksten med andre tekster og vår egen verden og refererer til teksten i andre sammenhenger etter at vi har lest den. I lesingen av «Fellen» kan jeg trekke fram at språket til Manuel Pout er ganske forskjellig fra språket i romanen vi holder på med. Jeg kan spørre på hvilken måte bildene elevene fikk i hodet under lesingen av «Fellen», var forskjellige fra dem de skapte da jeg leste fra Rekrutten forrige gang. 

Utfordringen til læreren i den nye planen er å stille gode spørsmål, men ikke selv gi svaret. La elevene undre seg, samarbeide og undersøke aktivt. Ta dem med på planlegging av vurderingskriteriene. Det er ikke sikkert Ida og Lars vil forstå «Fellen» som en billedlig fortelling, men forhåpentligvis vil de glede seg litt mer til norsktimene.    

Ellen Birgitte Johnsrud er medforfatter av Fabel 8. Hun har jobbet 12 år som norsklærer på ungdomstrinnet og underviser nå i norsk litteratur, lese- og skriveopplæring på lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Kilder

Chambers, A. (2011). Tell me (Children, ReadingTalk) with the Reading Environment. Thimble Press. 

Langer, J. A. (2011). (2. utg.). Envisioning Literature. Literary understanding and Literature Instruction. Teachers College Press.  

Referansar til læreplan for norskfaget i LK20

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01 06). Henta frå https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/NOR01-06.pdf

Referansar til overordna del

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Henta frå https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Nettleseren din støttes ikke

Aschehoug Undervisning anbefaler at du bruker en annen nettleser, for eksempel Chrome, Firefox, eller Safari (for Mac)

Illustrasjon: ugle
chat