Til hovedinnhold

Hvorfor skal vi undervise i engelsk grammatikk?

Trinn 8.–10.

Hva skal vi, og elevene for den saks skyld, med kunnskaper om verb, substantiv, gerundium, subjekt, verbal og andre grammatiske objekter?

Tommy Lian Taraldsen har undervisningserfaring fra ungdomstrinnet i fagene norsk og engelsk.
Tommy Lian Taraldsen

Bedre kommunikasjon

Språkundervisningen kan på enkleste plan deles i to: Formelle, lingvistiske ferdigheter på den ene siden, og utøvende språkferdigheter på den andre. I det moderne språkklasserommet har den kommunikative kompetansen fått definitivt størst plass, og formalgrammatikken har måttet vike.

Det er, derimot, ingen grunn til at disse to må ses på som to separate enheter. Vi burde heller se på muligheten for å bruke de formelle, lingvistiske ferdighetene som et verktøy for å fremme og bedre kommunikasjonen.

Ved å opparbeide seg et godt og grundig metaspråk, kan elevene i mye større grad ta i bruk de formelle lingvistiske ferdighetene som et element i sin egen språklæring.

Kjerneelement i fagfornyelsen

Med fagfornyelsen kommer språklæring inn som eget kjerneelement, og elevene skal kunne «se sammenhenger mellom eget språk, engelsk, og andre språk [de] kan» (UDIR, 2018). Dette forutsetter at elevene har opparbeidet seg et metaspråk slik at de har forutsetningene for å samtale om og reflektere rundt språkets funksjoner.

Grammatikk – en ressurs

En teoretisk modell som tar utgangspunkt i språket som formål og kommunikasjonsmiddel er Systemisk Funksjonell Lingvistikk (SFL) (Halliday (1985) og Halliday & Hasan (1998)). Denne retningen ser på språkets system som et medium og middel for å samtale om språk og tekst, og på den måten øke bevisstheten rundt språkets mange funksjoner.

Her står grammatikkunnskapen sentralt: Den er en ressurs for meningsskaping, et presist verktøy som gjør oss i stand til å uttrykke subtile meningsnyanser (Larsen-Freeman, 2003:45).

Tar vi utgangspunktet i SFL, kan vi legge opp til og legge til rette for en grammatikkundervisning som ruster elevene til å samtale om både språk og tekst, og hvordan de formelle aspektene av språket påvirker kommunikasjonen.

Deduktiv eller induktiv tilnærming?

To tilnærmingsmåter til å undervise i grammatikk er den deduktive og induktive modellen.

Den deduktive undervisningen tar utgangspunkt i lærerstyrt instruksjon og undervisning, og er med på å bygge opp elevenes grunnleggende lingvistiske kompetanse.

Den induktive undervisningen legger opp til at elevene skal utforske og prøve ut ulike hypoteser – de skal rett og slett fungere som språkforskere selv. I stedet for å få presentert reglene, blir elevene i stedet presentert med et datasett hvor de selv må komme frem til regler og systemer.

Denne metoden vektlegger utprøving, refleksjon og logisk resonnement. Dette forutsetter at man har et språk om språket – metaspråket – for å lykkes.  

Basisforutsetninger

For å kunne jobbe med metaspråk og bruk av grammatiske begreper i klasserommet, er elevene nødt til å ha et solid, faglig grunnlag. Her kan for eksempel grammatikkfilmene fra Stages være en god hjelp, og brukes i både stasjonsundervisning og som lekse (omvendt undervisning).

På den måten får elevene input fra flere enn bare læreren, og fagstoffet kan innarbeides på ulike måter og arenaer.

En naturlig del

Grammatikkundervisningen bør integreres som en naturlig del av språkundervisningen, og brukes i små drypp underveis slik at elevene sakte, men sikkert, opparbeider seg det metaspråket vi ønsker de skal ha. På den måten kan plutselig kunnskap om verb, substantiv, og andre grammatiske objekter gå fra å være gjenstander for pugging, til verktøy i egen språklæringsprosess.

Her kan du lese mer om Stages Grammar films.

Les mer om nye Stages.

Kilder

Udir.no (2018) Engelsk – oppsummering av innspill https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/kjerneelementer/engelsk--oppsummering-av-innspill/ [Lest: 25.06.2020]

Halliday, M. (1985) An Introduction to Functional Grammar. England: Routledge. 

Halliday, M. og Hasan  R. (1998) Å skape mening med språk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Larsen-Freeman, D. (2003) Teaching Language: From Grammar to Grammaring. England: Heinle Cengage 

Nettleseren din støttes ikke

Aschehoug Undervisning anbefaler at du bruker en annen nettleser, for eksempel Chrome, Edge, eller Safari (for Mac)

Illustrasjon: Fargede former