Til hovedinnhold

En dyslektikers vei til læring

Trinn 1.–10.

Hvordan oppleves lese-, skrive- og lærevansker for enkelte elever? Mads Johan Øgaard er illustratør, animatør og spesialpedagog og har sterk dysleksi og dyskalkuli. I denne artikkelen forteller han om sin egen opplevelse og hvordan man som lærer kan møte elever med slike utfordringer.

Mads Johan Øgaard

I skolesystemet vårt faller noen elever av lasset underveis. Og av ulike grunner kommer noen av disse aldri opp igjen på lasset med de andre. 

Jeg var en av dem som datt av det lasset, men jeg klarte å lage min egen vei. For jeg skjønte at jeg selv har ansvar for å ta til meg kunnskap, og den metoden som ble brukt på skolen, fungerte ikke for meg. 
 
Så hva gjorde jeg? Jeg analyserte meg selv for å finne ut av hva jeg faktisk var god til. Jeg hadde en god forståelse av hva jeg ikke kunne, for det ble jeg vist hver eneste dag på skolen. I min skolehverdag ble fokuset hva jeg ikke kunne, fremfor hva jeg var god på. Det å anerkjenne hver enkelts interesser og det de allerede kan, er en gullgruve! Selvfølgelig er det ikke alle som har funnet ut hva de er gode til, derfor er det viktig å oppfordre eleven til å utforske forskjellige ting, og å bygge på eksisterende interesser hos eleven. Er eleven opptatt av Fortnite eller FIFA eller drømmetyding? Er hun god til å spille trommer eller kjøre snowboard? Med elevens egne interesser som utgangspunkt kan man skape en arena for læring og mestring. 

Tegning 

Bilde av Mads Johan Øgaard som holder to av sine egne illustrasjoner

 

I mitt tilfelle var interessen tegning. Jeg tegnet hele tiden for å prosessere følelser og ting jeg hadde lært. Dette var også det eneste jeg fikk ros for på skolen og derfor var det veldig logisk for meg å bruke tegningen til noe. 

Jeg lekte meg med det å tegne istedenfor å skrive notater. Jeg fant ut at jeg husket innholdet så mye bedre ved å tegne en Donald Duck, enn om jeg stresset med å skrive notater som aldri ble ferdig, eller som var utydelige. Ved å tegne kunne jeg huske stemmingen, hva som ble sagt, hvem som var til stede og hva de hadde på seg. Jeg videreutviklet det jeg kunne, og brukte andres bilder for å huske. Jeg samlet bilder for å lage en visuell dagbok, og det fungerte. Den dag i dag kan jeg gå tilbake til disse dagbøkene og fortelle deg hva som skjedde, bare ved å se på bildene. 

Hjelpemidler

Men kunne jeg ta det videre? Svaret var så klart ja! Jeg begynte å bruke Pokemon-design for å tilegne meg stoff i naturfag og matematikk. Resultatene økte nå som jeg hadde knagger å henge kunnskapen på. Og deretter begynte jeg å forme hjelpemidlene og programmene jeg hadde til rådighet. Jeg fant ut at et program som PowerPoint var et godt verktøy til å organisere tankene mine visuelt. PowerPoint har mange visuelle og kreative elementer ved seg. Disse brukte jeg til å gi stoffet et mer kunstnerisk preg som gjorde læringen morsommere, og som førte til at jeg husket det bedre. Derifra kunne jeg ta det over i Word, der jeg brukte mye tid på å finne fonter og bakgrunner som jeg følte var best for mine øyne. Siden jeg hadde brukt mye tid på å forstå og tilrettelegge programmene, mestret jeg dem på en måte som gjorde at jeg fikk større utbytte av dem. I tillegg kunne jeg også hjelpe andre i programmene, som førte til større læring. Senere begynte jeg også å ta i bruk Excel til å lage kalendere og oversikter som var spesiallaget til mine behov. Med en kombinasjon av dette og programmer som Lingdys og Lingit, som jeg hadde fått på grunn av dysleksien, opplevde jeg mestring.

Et annet av hjelpemidlene mine var lydbøker. Jeg fant ut at hvis jeg hørte på lydbok og gikk tur, så kunne jeg gå samme turen dagen etter uten lydboka, og fortsatt høre lydboka fordi jeg hadde lagret informasjonen i omgivelsene rundt meg. Slik fortsatte jeg med å utforske hvordan jeg kunne implementere måten jeg tenker og lærer på, inn i alt jeg gjorde for å få bedre resultater. 

Ettersom jeg også etter hvert ble diagnostisert med dyskalkuli fant jeg også ut at jeg lærte ved å bruke kroppen. Jeg begynte å tegne tall og formler på armen min slik at jeg fikk en kinestetisk følelse og et mentalt bilde. Jeg innså at når jeg tegnet og gikk tur, brukte jeg nettopp både kinestetisk, auditiv og visuell læring samtidig, noe som gjorde at jeg kunne finne enda flere måter å tilegne meg informasjon på. 

Å knekke lesekoden med japansk animasjon

Jeg knakk lesekoden generelt ved å se på japanske animasjonsserier med engelsk undertekst. Det var noe jeg hadde stor interesse for og syntes var gøy. Dette førte til at min lesehastighet økte og jeg oppnådde mestringsfølelse og leseglede. Jeg begynte å lese bøker om læring og om hvordan dysleksi/ dyskalkuli fungerer. Jeg ble så gira på å forstå hvorfor jeg gjorde slik jeg gjorde og hvordan jeg kunne utvikle det videre. I dag eksperimenterer jeg fortsatt med måter jeg kan lære bedre på. 
 
Ikke alle elever er så ivrig på å forstå hvordan de selv lærer, slik som jeg var. Men de fleste elever har en interesse, eller noe de er flinke til, som kan brukes som utgangspunkt. Min erfaring er at de fleste mennesker vet hva de liker og hva de vil. Dersom vi klarer å formidle til elevene at det finnes ulike veier til å nå et mål, eller ulike læringsstrategier, har vi kommet langt. For å få til dette må vi snakke med elevene. Vi må la dem teste ut ulike metoder for så å spørre dem om metoden faktisk er til hjelp. Vi må gjøre elevene bevisste på at de svarer ærlig dersom noe ikke fungerer. Selv var jeg ikke trygg nok til å svare noe annet enn det jeg trodde de voksne ville høre. 

 

En redd gutt

Jeg var eleven som var livredd for skolen og for lærerne. Jeg turte ikke å si imot eller gjøre noe ut av meg. Jeg hadde selvtillit lik –100, og hver dag når jeg kom hjem så knakk jeg av utmattelse. Jeg var ofte veldig syk. Så mye at vennene mine gamblet på om jeg ville komme på skolen den dagen eller ikke. Jeg ble ikke sett, men jeg så meg selv og skjønte at jeg måtte ta tak for å få det bedre. Samtidig som jeg begynte å teste ut læringsstrategier, så jeg også på hvordan jeg hadde det i forskjellige situasjoner og hvordan jeg kunne integrere en god følelse i vanskelige omgivelser. Hva måtte jeg endre får å få det bra? Jeg begynte å se meg selv i speilet vær dag får å fortelle meg selv noe positivt, noen dager var det nesten umulig. Men over tid ble det lettere og lettere. Syv år etter, da folk begynte å gi meg speil i gave, skjønte jeg at jeg hadde fått til det jeg ønsket. Jeg likte den jeg så i speilet. Men det tok tid å bygge meg selv opp. 

Trygghet og tillit

Det viktigste vi kan gjøre for elever som strever med lesing og læring, er å skape trygghet og tillit. Det kan ta tid! Men å inspirere en elev til å starte en prosess som på sikt kan føre til læring og mestring, er viktigere enn faktakunnskap.  
 
Læring generelt tar tid! Noen lærer fortere enn andre og noen er ikke modne til å lære det som skal læres på et gitt klassetrinn. Men alle trenger tid til å prosessere det vi lærer. I samfunnet vårt, der alt skal gå fort, er det dessverre ikke alltid satt av tid til slikt. Jeg får stadig spørsmål fra foreldre som er bekymret over sitt barn, som “plutselig” ikke tar til seg ny informasjon. Mitt svar er som oftest (alle situasjoner er forskjellige så klart): Har barnet eller ungdommen fått tid til å prosessere det hun eller han har lært? Vi har opptil åtte fag i uka, med tilhørende lekser til neste dag. Er det satt av tid for elevene til å prosessere informasjonen de eksponeres for? Hvis svaret er nei eller aldri er 
faren at elevene blir puggende papegøyer som gjentar det de blir fortalt, men glemmer alt etter at testen er ferdig. 

Som lærer er du med på å bygge mennesker. Det er en vanskelig oppgave å bygge et menneske. Hvis du er den personen som ser eleven og som eleven er trygg på, slik at de får jobbe med seg selv på det nivået de er, så kommer du til å bli husket for resten av vedkommendes liv. Vi kan ikke kontrollere andres vei, men vi kan hjelpe dem på riktig spor. 

Læring er å utforske. Læring er å prøve og feile for å komme til en løsning. Vi må bli flinkere til å anerkjenne prosessen mer enn resultatet.

Hjelp!

Hva kan du som lærer gjøre for å hjelpe elever som meg? 

Det er mange ulike redskaper der ute som fungerer til forskjellige personer. Både fysiske og elektroniske hjelpemidler er mer tilgjengelig i dag enn noen gang. Derfor er det viktig å være åpen for å oppfordre til å prøve ut forskjellige teknikker og hjelpemidler som finnes der ute. Alle dyslektikere er ulike og har ulike behov.

Du må gjerne ta kontakt med meg, for en samtale, booking, oppdrag og ellers engasjere deg i hva jeg lager. Jeg lager kunst og informasjon om det som har med læreforskjeller og læring å gjøre. Du finner meg her: 
Nettside | Instagram | Twitter | Facebook (art) | Youtube TikTok 

I AM DYSLEXIC kortfilm

Kortfilmen jeg har laget handler om hvordan det kan føles å gå igjennom skolen med lese- og skrivevansker i dagens samfunn. Filmen blir brukt som et læringsverktøy over hele verden, for å hjelpe andre til å forstå hvordan dette kan være for mange. 

Dysleksi Norge

Om du føler at du trenger mer informasjon om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker så ta kontakt eller gå på sidene til Dysleksi Norge. De har relevant informasjon og organiserer trening i flere hjelpemidler osv., som kan ruste deg til å kunne hjelpe.  

Fagkurs: Hvordan ivareta elever med dysleksi? 

Lingit

Min personlige favoritt: Lingits produkter hjelper til med rettskriving, ordvalg og opplesning i tekstprogrammer. Lindys programmer, Textpilot og Lingpilot er godkjent av NAV hjelpemiddelsentral. De holder gratis arrangementer som trener opp elever, foresatte og lærere til å bruke deres produkter.  

Det er Ord bak bokstavene

Dette er først og fremst en håndbok om dysleksi for barn og unge. Boka passer både godt for de som har diagnosen selv og for medelever, venner, søsken og annen familie. Boka er også fin for lærere, assistenter og andre fagpersoner som raskt vil sette seg inn i det viktigste rundt dysleksidiagnosen.

Ronald D Davis

Personlig er jeg stor fan av, og har hatt stor nytte av, bøkene The Gift of Dyslexia og The Gift of Learning, begge skrevet av Ronald D Davis.

Forfatter: Mads Johan Øgaard

Nettleseren din støttes ikke

Aschehoug Undervisning anbefaler at du bruker en annen nettleser, for eksempel Chrome, Firefox, eller Safari (for Mac)

Illustrasjon: ugle
chat