Beskrive praktiske situasjoner med en graf og en verditabell , og kunne hente ut informasjon fra dem. Forklare hva som menes med en matematisk modell . Gjenkjenne praktiske situasjoner der en lineær modell eller en eksponentiell modell kan brukes. Lage enkle matematiske modeller ut fra målte tall eller statistikk.

Punktum setter vi på slutten av setningen. Vi setter punktum fordi vi vil ha et kort stopp som er mer enn en kommapause. Punktum setter vi på slutten av setningen. Vi setter punktum fordi vi vil ha et kort stopp som er mer enn en kommapause. 

I dette læringsløpet skal dere forklare begrepene nabovinkler, toppvinkler og samsvarende vinkler, og kjenne til egenskaper ved dem, begrunne at vinkelsummen i en trekantalltid er 180° og utforske og begrunne hva vinkelsummen er i en vilkårlig mangekant.I dette læringsløpet skal dere forklare begrepene nabovinkler, toppvinkler og samsvarende vinkler, og kjenne til egenskaper ved dem, begrunne at vinkelsummen i en trekantalltid er 180° og utforske og begrunne hva vinkelsummen er i en vilkårlig mangekant.

Beskrive hva som kjennetegner lineære funksjoner , og gjøre om mellom ulike representasjoner. Lage funksjonsuttrykk og verditabeller , og tegne grafen til lineære funksjoner. Finne stigningstall og konstantledd på ulike måter, og kunne forklare hva de representerer i praktiske situasjoner. Beskrive proporsjonale funksjoner og regne ut gjennomsnittsfart .

På bildet ser vi en jente i kjole, strømper og sko, foran en murvegg. Ok, men kan vi beskrive henne litt nærmere? Sånn kanskje: En ung jente i grå, kort kjole, knallrosa strømper og flate, rosa sko går med lette skritt foran en nymalt, blå murvegg. Det vi har gjort, er å føye til adjektiver. På bildet ser vi en jente i kjole, strømper og sko, foran en murvegg. Ok, men kan vi beskrive henne litt nærmere? Sånn kanskje: En ung jente i grå, kort kjole, knallrosa strømper og flate, rosa sko går med lette skritt foran en nymalt, blå murvegg. Det vi har gjort, er å føye til adjektiver. 

Hva er forskjellen på tak og takk? Jo, antall k-er. Hva med spis og spiss? Antall s-er. Forskjellen er om vi sier ordet med kort eller lang vokal. Er den kort, skal vi ha to, er den lang, skal vi ha én. Vi har ikke noe spesielt tegn for å markere lang eller kort vokal i norsk. I stedet bruker vi enkel eller dobbel konsonant etter vokalen.Hva er forskjellen på tak og takk? Jo, antall k-er. Hva med spis og spiss? Antall s-er. Forskjellen er om vi sier ordet med kort eller lang vokal. Er den kort, skal vi ha to, er den lang, skal vi ha én. Vi har ikke noe spesielt tegn for å markere lang eller kort vokal i norsk. I stedet bruker vi enkel eller dobbel konsonant etter vokalen.

Når vi skal skrive nynorsk, må vi kunne skilje mellom hankjønnsord og hokjønnsord. Knepet er å spørje seg sjølv om det er naturleg med  -a  eller  -en  i bestemt form eintal på bokmål. Er det naturleg å seie sola og boka? Ja. Då er det hokjønnsord. På nynorsk kan vi ikkje bruke  -en  i hokjønnsord, som i bokmål.Når vi skal skrive nynorsk, må vi kunne skilje mellom hankjønnsord og hokjønnsord. Knepet er å spørje seg sjølv om det er naturleg med  -a  eller  -en  i bestemt form eintal på bokmål. Er det naturleg å seie sola og boka? Ja. Då er det hokjønnsord. På nynorsk kan vi ikkje bruke  -en  i hokjønnsord, som i bokmål.

Vi setter komma der det skal være en liten pause. Komma skaper et lite pusterom i lesingen i tillegg til å gjøre teksten klar og entydig. De fleste kommareglene er enkle. Vi setter komma der det skal være en liten pause. Komma skaper et lite pusterom i lesingen i tillegg til å gjøre teksten klar og entydig. De fleste kommareglene er enkle. 

Om å bli hørt – å tørre å stå opp for sine meninger – å tørre å vise hvem en er – å sette spor etter segOm å bli hørt – å tørre å stå opp for sine meninger – å tørre å vise hvem en er – å sette spor etter seg

Her lærer du å bygge opp en fortelling. Til venstre ser du en tekst av Knut Hamsun. Da han skrev sine romaner, fantes det ikke datamaskiner. Hvis han ombestemte seg, måtte han stryke over. Det fantes ingen autokorrektur, ingen automatisk lagring og heller ingen mulighet for å flytte rundt på det man hadde skrevet. Når du skal bygge opp en tekst, har du helt andre muligheter, men du kan fortsatt lære mye av Hamsun. Her lærer du å bygge opp en fortelling. Til venstre ser du en tekst av Knut Hamsun. Da han skrev sine romaner, fantes det ikke datamaskiner. Hvis han ombestemte seg, måtte han stryke over. Det fantes ingen autokorrektur, ingen automatisk lagring og heller ingen mulighet for å flytte rundt på det man hadde skrevet. Når du skal bygge opp en tekst, har du helt andre muligheter, men du kan fortsatt lære mye av Hamsun. 

I dette læringsløpet lærer dere å utforske og kjenne til egenskaper til 45–45–90-trekanter og 30–60–90-trekanter og å kunne bruke egenskapene til spesielle trekanter i beregninger.I dette læringsløpet lærer dere å utforske og kjenne til egenskaper til 45–45–90-trekanter og 30–60–90-trekanter og å kunne bruke egenskapene til spesielle trekanter i beregninger.

Møt de tre 16-åringene Jesper, Jamal og Göran. De møtte hverandre på håndballcup i Göteborg, der de hang sammen i fornøyelsesparken Liseberg flere kvelder. 

De to tekstene du skal lese nå, tar utgangspunkt i det samme – en smittsom pandemi. Men de er skrevet i helt ulike kontekster, det vil si sammenhenger. De er også skrevet i ulike sjangre: et dikt og en roman. Ruth Lillegraven skriver et dikt om situasjonen hun befinner seg i i mars 2020, etter at Norge «stengte ned» på grunn av koronapandemien. Torill Thorstad Hauger bruker historiske kilder til å sette seg inn i hendelser og menneskers tanker i Bergen under svartedauden i 1349.De to tekstene du skal lese nå, tar utgangspunkt i det samme – en smittsom pandemi. Men de er skrevet i helt ulike kontekster, det vil si sammenhenger. De er også skrevet i ulike sjangre: et dikt og en roman. Ruth Lillegraven skriver et dikt om situasjonen hun befinner seg i i mars 2020, etter at Norge «stengte ned» på grunn av koronapandemien. Torill Thorstad Hauger bruker historiske kilder til å sette seg inn i hendelser og menneskers tanker i Bergen under svartedauden i 1349.

I samfunnsfag har du lært om hverdagen til arbeiderklassen under og etter den industrielle revolusjonen. Her skal du først lese diktene «Nr. 13» og «Gategutt» av Rudolf Nilsen. Etter at du har lest diktene, skal du skrive egne tekster om livet i storbyen på begynnelsen av 1900-tallet.   Rudolf Nilsen kalles ofte «arbeiderdikter». Han var fra Kristiania (Oslo) og skrev mye om hvordan folk fra arbeiderklassen levde.I samfunnsfag har du lært om hverdagen til arbeiderklassen under og etter den industrielle revolusjonen. Her skal du først lese diktene «Nr. 13» og «Gategutt» av Rudolf Nilsen. Etter at du har lest diktene, skal du skrive egne tekster om livet i storbyen på begynnelsen av 1900-tallet.   Rudolf Nilsen kalles ofte «arbeiderdikter». Han var fra Kristiania (Oslo) og skrev mye om hvordan folk fra arbeiderklassen levde.

Hvor mange ord er det i norsk, tro? Et nøyaktig tall er umulig å si. Du skjønner nok hvorfor: Det kommer hele tiden nye ord inn i språket, samtidig som andre forsvinner. Hvor lenge har  blogg  og  blogger  eksistert? Og hvor mange bruker i dag ordet  farvel  i stedet for  ha det ?Hvor mange ord er det i norsk, tro? Et nøyaktig tall er umulig å si. Du skjønner nok hvorfor: Det kommer hele tiden nye ord inn i språket, samtidig som andre forsvinner. Hvor lenge har  blogg  og  blogger  eksistert? Og hvor mange bruker i dag ordet  farvel  i stedet for  ha det ?

Her finn du ei kort innføring i nynorsk grammatikk. 

LæringsmålLæringsmål

om vennskap – identitet – selvfølelse – inkludering – likeverd – grenser – digital hverdagom vennskap – identitet – selvfølelse – inkludering – likeverd – grenser – digital hverdag

Forklare hva som kjennetegner situasjoner som kan beskrives med eksponentialfunksjoner . Forklare sammenhengen mellom vekstfaktor og funksjonsuttrykket til eksponentialfunksjoner. Utforske , beskrive og argumentere for sammenhengen mellom funksjonsuttrykket og grafen til en eksponentialfunksjon. Tegne grafen til eksponentialfunksjoner i GeoGebra, og kunne bruke den til å løse praktiske problemer .

På nynorsk får dei fleste adjektiva  -are  og  -ast  når vi gradbøyer dei. Elles brukar vi  meir  og  mest . Og som i bokmål bøyer vi adjektiva etter substantiva dei står til. På nynorsk får dei fleste adjektiva  -are  og  -ast  når vi gradbøyer dei. Elles brukar vi  meir  og  mest . Og som i bokmål bøyer vi adjektiva etter substantiva dei står til.