Alltid er det noen som vil være spesielle, noe for seg selv. Sånn er det med substantiver med egen bøying. De følger ikke de samme reglene som andre substantiver, men foretrekker å ha sin egen vri på bøyingen. 

Vi bøyer verb i nåtid, fortid og framtid. Det kalles tempusbøying . Tempus betyr tid.

Se på disse setningene: Jonas malte huset. Huset blir malt. Det er ikke alltid det viktig å vite hvem som maler huset, bare at det blir malt . Da er den siste muligheten fin å bruke. Det kalles passiv av verbet. Den første kalles aktiv . 

Hva er felles for disse setningene: Hun skrek av skrekk. Hun grep tak i meg. Jeg drakk vann. Svar: Alle inneholder et sterkt verb . Ser du hvilke det er, og vet du hva de heter i infinitiv?

Det er litt forskjell på å si: Jeg kan gå på skolen i dag. Jeg vil  gå på skolen i dag. Jeg skal gå på skolen i dag. Jeg må  gå på skolen i dag. Jeg bør  gå på skolen i dag. – Enig? Modalverbene hjelper oss med å si hva vi mener på en tydelig måte. 

Mange ord kan vi finne igjen i forskjellige former og forkledninger, og i forskjellige ordklasser. Med små endringer blir et substantiv til et verb og et verb til et adjektiv. 

Kapitlet handler om språket vårt, hvordan det er bygget opp og kan brukes – system og funksjon. Elevene får innsikt i byggesteinene i språket, og de får anledning til å øve systematisk på å bruke innsikten til å forbedre egen skriving.  Fabel 8-10  tilbyr mange skriveoppgaver i   ulike sjangere og med ulike formål. Det gir elevene muligheten til å få brukt kunnskapen om språket til å lage gode tekster, både korte og lengre.

Dette kapitlet tar for seg de viktigste forskjellene mellom bokmål og nynorsk og øver inn hovedtrekkene i strukturen. 

Kapitlet handler om språket vårt, hvordan det er bygget opp og kan brukes – system og funksjon. Elevene får innsikt i byggesteinene i språket, og de får anledning til å øve systematisk på å bruke innsikten til å forbedre egen skriving.  Fabel 8-10  tilbyr mange skriveoppgaver i   ulike sjangere og med ulike formål. Det gir elevene muligheten til å få brukt kunnskapen om språket til å lage gode tekster, både korte og lengre.

Dette kapitlet tar for seg de viktigste forskjellene mellom bokmål og nynorsk og øver inn hovedtrekkene i strukturen. 

Stor fe eller storfe? Vi lager mange substantiver på norsk ved å sette sammen flere ord. Det kan noen ganger bli ganske lange ord av det. Hvor mange ord inneholder for eksempel «storfedriftsfjøsutstyr»? 

Hva ser vi? Noen vil si: en ung gutt med et dyrt kamera som tar bilde av ugress. Andre vil si: en konsentrert ung mann zoomer inn på en blå sommerfugl en herlig sommerdag. Uansett om vi fokuserer på ulike ting, bruker vi adjektiver for å beskrive det vi ser. 

Er det Ida sin hund? Eller Idas? Eller broren til Ida sin? Og hvor er i så fall broren til Ida? Vi har flere måter å lage genitiv på.

Hender det at vi misforstår hverandre? Joda, det hender, selv om vi snakker samme språk. Språket har fine mekanismer for å unngå misforståelser, som det å bøye ordene. Prøv å tenke deg hvordan det ville være om vi ikke skilte mellom en iskrem og to iskremer, og om fotballkampen er i dag eller var i går.

Have you missed this? Being together in a large crowd? Being happy, lively and enthusiastic with lots of others, in the same place, at the same time?  Well, you can look forward to us being able to get together again, filling up stadiums, concert halls and town squares. Explore these large, famous crowds of people , and afterwards, you can go more in-depth and explore a crowd you have chosen yourself.  Have you missed this? Being together in a large crowd? Being happy, lively and enthusiastic with lots of others, in the same place, at the same time?  Well, you can look forward to us being able to get together again, filling up stadiums, concert halls and town squares. Explore these large, famous crowds of people, and afterwards, you can go more in-depth and explore a crowd you have chosen yourself.