Hopp til hovedinnhold

Søk

24 treff

  • Ressurser i Norge
    Kjemi 1
    Artikkel
    Berggrunnen

    Berggrunnen er det faste underlaget (steinen) som vi finner på havbunnen og på land. Berggrunnen inneholder mange ressurser som har vært viktige for Norge opp gjennom historien. De første menneskene som kom til Norge, brukte stein til å lage våpen og redskaper. Etter hvert gjorde kunnskap og teknologi det mulig å hente ut metaller som jern, sølv og kobber fra enkelte typer stein, og gruvedrift ble en viktig industri mange steder i landet. Berggrunnen er det faste underlaget (steinen) som vi finner på havbunnen og på land. Berggrunnen inneholder mange ressurser som har vært viktige for Norge opp gjennom historien. De første menneskene som kom til Norge, brukte stein til å lage våpen og redskaper. Etter hvert gjorde kunnskap og teknologi det mulig å hente ut metaller som jern, sølv og kobber fra enkelte typer stein, og gruvedrift ble en viktig industri mange steder i landet.

  • Bærekraftig ressursbruk i verden
    Kjemi 1
    Artikkel
    Hvordan kan vi bruke ressursene mer bærekraftig i framtiden?

    For at vi skal få en mer bærekraftig ressursbruk i framtiden, trenger vi både politiske og teknologiske løsninger. For at vi skal få en mer bærekraftig ressursbruk i framtiden, trenger vi både politiske og teknologiske løsninger.

  • Bærekraftig ressursbruk i verden
    Arena 8–10
    Artikkel
    Ressurser og ressursbruk

    En ressurs er noe vi mennesker har nytte av. Berggrunnen, jorda, skogen, havet og ferskvannet er eksempler på naturressurser som vi har nytte av. Hva som regnes som en ressurs, har endret seg mye opp gjennom tidene. Steinaldermenneskene hadde helt andre måter å bruke berggrunnen på enn vi har i dag. Metaller, kull, olje og gass var ikke kjent for steinaldermenneskene og ble dermed ikke regnet som ressurser – fordi menneskene ikke hadde nytte av dem. Dette eksemplet forteller oss at hva som regnes som en ressurs, er i stadig endring. Ny kunnskap og teknologi gir oss muligheten til å finne helt nye ressurser. En ressurs er noe vi mennesker har nytte av. Berggrunnen, jorda, skogen, havet og ferskvannet er eksempler på  naturressurser som vi har nytte av. Hva som regnes som en ressurs, har endret seg mye opp gjennom tidene.  steinaldermenneskene hadde helt andre måter å bruke berggrunnen på enn vi har i dag. Metaller, kull, olje og gass var ikke kjent for steinaldermenneskene og ble dermed ikke regnet som ressurser – fordi menneskene ikke hadde nytte av dem. Dette eksemplet forteller oss at hva som regnes som en ressurs, er i stadig endring. Ny kunnskap og teknologi gir oss muligheten til å finne helt nye ressurser.

  • Midtøsten
    Kjemi 1
    Artikkel
    Syria: Hvorfor ble det en stor krig?

    Februar 2011 i Deraa, Syria. Fem 14–15 år gamle gutter snek seg inn på skolens område om kvelden med spraybokser. De skrev noen ord på de hvite murveggene. Ord som «Frihet» og «Ned med regjeringen!». Februar 2011 i Deraa, Syria. Fem 14–15 år gamle gutter snek seg inn på skolens område om kvelden med spraybokser. De skrev noen ord på de hvite murveggene. Ord som «Frihet» og «Ned med regjeringen!».

  • Den kalde krigen
    Kjemi 1
    Artikkel
    Den kalde krigen – øst mot vest

    Den kalde krigen kaller vi forholdet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen etter annen verdenskrig og fram til rundt 1990.

  • Bærekraftig ressursbruk i verden
    Arena 8–10
    Artikkel
    Sammendrag

    En ressurs er noe vi mennesker har nytte av. Hva som regnes som en ressurs, har endret seg etter som vi har fått mer kunnskap og teknologi.

  • Ressurser i Norge
    Arena 8–10
    Artikkel
    Vannet

    Ferskvann er en livsviktig ressurs, og her i Norge er det lett å ta tilgangen på rent vann for gitt. Rikelig med regn, mange innsjøer og store lagre med ferskvann under bakken gjør at vi sjelden trenger å bekymre oss for hvor lenge vi dusjer, eller om vi kan trekke ned i do etter hvert besøk. Ferskvann er en livsviktig ressurs, og her i Norge er det lett å ta tilgangen på rent vann for gitt. Rikelig med regn, mange innsjøer og store lagre med ferskvann under bakken gjør at vi sjelden trenger å bekymre oss for hvor lenge vi dusjer, eller om vi kan trekke ned i do etter hvert besøk.

  • Midtøsten
    Arena 8–10
    Artikkel
    Sammendrag

    Befolkningen i Midtøsten er sammensatt av ulike etniske grupper og religiøse retninger. Flertallet er muslimer, og arabisk er det vanligste språket.

  • Okkupert
    Arena 8–10
    Artikkel
    Krig! Norge angripes og okkuperes

    Et viktig prinsipp i det internasjonale samfunnet er idealet om suverene stater. Det betyr at alle stater fritt skal bestemme over seg selv, og at de har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler fra andre stater. Men ikke alle stater respekterer internasjonale spilleregler, noe også Norge fikk erfare under annen verdenskrig. Et viktig prinsipp i det internasjonale samfunnet er idealet om suverene stater. Det betyr at alle stater fritt skal bestemme over seg selv, og at de har rett til å styre seg selv uten inngrep eller trusler fra andre stater. Men ikke alle stater respekterer internasjonale spilleregler, noe også Norge fikk erfare under annen verdenskrig.

  • Ressurser i Norge
    Arena 8–10
    Artikkel
    Jorda

    Med bratte dalsider i store deler av landet og et kaldt klima har ikke Norge det beste utgangspunktet for jordbruk. Tidligere produserte bøndene i stor grad bare mat til seg selv og familien. Men akkurat som med fisket har teknologiske endringer gjort at man kan drive jorda mer effektivt. Tilgang på nye maskiner og redskaper har gjort at det ikke trengs like mange til å jobbe på gårdene lenger. Med bratte dalsider i store deler av landet og et kaldt klima har ikke Norge det beste utgangspunktet for jordbruk. Tidligere produserte bøndene i stor grad bare mat til seg selv og familien. Men akkurat som med fisket har teknologiske endringer gjort at man kan drive jorda mer effektivt. Tilgang på nye maskiner og redskaper har gjort at det ikke trengs like mange til å jobbe på gårdene lenger.

  • Den kalde krigen
    Arena 8–10
    Artikkel
    Mot slutten av den kalde krigen

    Som vi har sett, preget den kalde krigen store deler av etterkrigstiden i hele verden. Hva førte til at den tok slutt? Som vi har sett, preget den kalde krigen store deler av etterkrigstiden i hele verden. Hva førte til at den tok slutt?

  • Midtøsten
    Arena 8–10
    Artikkel
    Utforsk

    Utforsk-oppgaver til kapitlet Midtøsten – konflikter med lange røtter.

  • Bærekraftig ressursbruk i verden
    Arena 8–10
    Artikkel
    Berggrunnen

    For mange er stein bare «gråstein». Men steinen i berggrunnen skjuler ressurser som er viktige for det moderne mennesket. Ny kunnskap om berggrunnen og bedre teknologi har gjort flere ressurser tilgjengelig for oss. Kull, olje og gass er viktige energikilder. At mobiltelefonen din inneholder over 40 forskjellige metaller og mineraler fra ulike steder i verden, visste du kanskje? Men visste du at sminke, tannkrem, deodoranter og maling også inneholder mineraler fra berggrunnen? For mange er stein bare «gråstein». Men steinen i berggrunnen skjuler ressurser som er viktige for det moderne mennesket. Ny kunnskap om berggrunnen og bedre teknologi har gjort flere ressurser tilgjengelig for oss. Kull, olje og gass er viktige energikilder. At mobiltelefonen din inneholder over 40 forskjellige metaller og mineraler fra ulike steder i verden, visste du kanskje? Men visste du at sminke, tannkrem, deodoranter og maling også inneholder mineraler fra berggrunnen?

  • Midtøsten
    Arena 8–10
    Artikkel
    Bruk begrepene

    Bruk begrepene-oppgaver til kapitlet Midtøsten – konflikter med lange røtter.

  • Mot en ny storkrig
    Arena 8–10
    Artikkel
    Krigen

    Det tok ikke lang tid før Hitler brøt Münchenavtalen og tok kontroll over hele Tsjekkoslovakia. Da forsto Frankrike og Storbritannia at Hitler ikke var til å stole på, og de ble redde for at han ville fortsette å legge flere områder under seg. Derfor ga de sikkerhetsgarantier til Polen, som de fryktet var det neste landet Hitler ville aksjonere mot. Men det hjalp ikke. Tyskland angrep Polen i september 1939 og beseiret landet i løpet av noen uker. Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, og dermed var det som skulle bli en ny verdenskrig, i gang. Det tok ikke lang tid før Hitler brøt Münchenavtalen og tok kontroll over hele Tsjekkoslovakia. Da forsto Frankrike og Storbritannia at Hitler ikke var til å stole på, og de ble redde for at han ville fortsette å legge flere områder under seg. Derfor ga de sikkerhetsgarantier til Polen, som de fryktet var det neste landet Hitler ville aksjonere mot. Men det hjalp ikke. Tyskland angrep Polen i september 1939 og beseiret landet i løpet av noen uker. Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, og dermed var det som skulle bli en ny verdenskrig, i gang.

  • Første verdenskrig
    Arena 8–10
    Artikkel
    Innledning

    I 1914 brøt første verdenskrig ut. Den varte i fire år og fikk et omfang ingen hadde kunnet forestille seg. Den teknologiske utviklingen hadde skapt nye dødelige våpen som ble brukt for første gang i en krig. Nærmere atten millioner mennesker ble drept. Krigen førte til at europakartet ble endret og flere nye stater ble etablert. Konsekvensene av krigen skulle bli dramatiske.

    Svart-hvitt fotografi av gammeldags militærfly i lufta.
  • Mot en ny storkrig
    Arena 8–10
    Artikkel
    Mellomkrigstiden – demokratier under press

    Den første perioden etter første verdenskrig var preget av en tro på varig fred. Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet skulle forebygge nye store konflikter. Mange land underskrev avtaler om at statene skulle løse konflikter uten bruk av våpen. Likevel brøt det ut en ny storkrig. Annen verdenskrig er den mest omfattende og blodigste krigen i menneskenes historie. Da den tok slutt i 1945, var over seksti millioner mennesker drept. Mange av de drepte var soldater, men over halvparten var vanlige borgere. Den første perioden etter første verdenskrig var preget av en tro på varig fred. Den internasjonale organisasjonen Folkeforbundet skulle forebygge nye store konflikter. Mange land underskrev avtaler om at statene skulle løse konflikter uten bruk av våpen. Likevel brøt det ut en ny storkrig. Annen verdenskrig er den mest omfattende og blodigste krigen i menneskenes historie. Da den tok slutt i 1945, var over seksti millioner mennesker drept. Mange av de drepte var soldater, men over halvparten var vanlige borgere.

  • Demokratiske ideer
    Arena 8–10
    Artikkel
    Ideer fra antikken – det første demokratiet

    Vi må langt tilbake i tid for å finne de første ideene om at folket skal bestemme. For over 2500 år siden, i den perioden vi kaller antikken (ca. 1000 f.Kr.–500 e.Kr.), innførte bystaten Athen et system de kalte demokrati. Tanken var at folket skulle delta i alle viktige avgjørelser i byen. Dette var noe helt nytt. De fleste andre stater på denne tiden (og i lang tid framover) ble styrt av konger, fyrster eller keisere som mente at de var utvalgt av gudene til å herske over folket. Men athenerne tenkte annerledes.

  • Demokrati for alle
    Arena 8–10
    Artikkel
    Kamp for stemmerett

    Kamp for stemmerett

  • Demokrati for alle
    Arena 8–10
    Artikkel
    Folk begynte å delta i demokratiet

    I 1814 bodde nordmenn flest på gårder på landet. 

12

Nettleseren din støttes ikke

Aschehoug Undervisning anbefaler at du bruker en annen nettleser, for eksempel Chrome, Edge, eller Safari (for Mac)