Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

De siste 20 årene har det kommet stadig flere bildebøker for ungdom og voksne. Det meste av ungdomslitteraturen på markedet er imidlertid hybrider, som blander elementer fra bilderomaner, tegneserier, bildebøker og romaner.

I noen tilfeller skal vi skrive g selv om vi uttaler med k-lyd: Vi skriver ringte , men uttaler ordet med k-lyd: * rinkte . Og hvilken lyd er det i ordet stygt  – g eller k?

I Fagfornyelsens overordnede del ”Fagets relevans og sentrale verdier” kan vi lese at: ”Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs”. I kompetansemålene for læreplanen står det at elevene skal ”forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag” og at de ”skal utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter”. Disse føringene har vært styrende for arbeidet med dette kapitlet om språk og identitet. Kapitlet er delt inn i ulike deler som hver på sin måte tar for seg hvordan språkbruk bidrar til å forme vår identitet. Kapitlet tar for seg for seg dialekter, bokmål og nynorsk, samisk språk og kultur, multietnolekt og holdninger til språk og språkbruk.

Noen ganger skjer det noe med dobbeltkonsonanten. Den blir enkel. Når skjer det? Det får du lære om her. 

Skriving er et viktig redskap i alle fag, og det å kunne skrive en god fagartikkel vil komme til nytte i mange situasjoner.

Æ er en spesiell bokstav. Det er ikke mange alfabeter har denne bokstaven. Men – ikke alle ord som har æ-lyd, skal skrives med æ. Noen skal skrives med e. Her får du øve på ord med æ-lyd, både de som skrives med æ og med e. 

Husk – det er aldri g i aldri! Men i mange andre ord skriver vi en g som vi ikke hører. Her lærer du mer om hvilke ord det er. Mange av dem bruker vi ofte.

Dette kapitlet om lyrikk er det første av tre kapitler om denne sjangeren i Fabel 8-10 . I Fabel 8 konsentrerer vi oss om lyrikk som sjanger, språklige bilder og tonesatte dikt. Mange unge norske artister skriver tekster på norsk, både på dialekt og på varianter av skriftspråkene.

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet. 

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.

Både i kompetansemålene, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i norsk er det å kunne delta i samfunnsdebatten sentralt. Elevene skal øve seg i å delta både muntlig og skriftlig. I dette kapitlet tar vi utgangspunkt i Agnes Nordviks vei mot å bli en aktiv samfunnsdebattant. Hun har fått merke hvordan ulike kommentatorer prøver å hindre henne i å uttrykke sine meninger, noe som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om dette fenomenet sammen med elevene. 

Noen av de fineste ordene på norsk begynner på kj: kjære, kjæreste, kjærlighet. 

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

På veien mot å bli gode og kompetente språkbrukere, må elevene innom flere holdeplasser. Én av disse er setningslære. Kunnskap om setningsoppbygging og -struktur kan hjelpe elever med å variere språket, og dermed skape flyt og sammenheng i egne tekster. Videre kan de lettere se sammenhenger med andre språk, og øke den totale språkforståelsen. 

Vi har valgt å vie et helt kapittel til lesing av roman i klassen i Fabel 9. Vi har tatt utgangspunkt i en ungdomsroman fra 2020 Ser du dette av Sigrid Agnethe Hansen, men tenker at metoden i kapitlet kan brukes på hvilken som helst felles roman du ønsker å lese sammen med elevgruppen. Selv om literacy har en sentral plass i den nye læreplanen, er ikke danning glemt. Danning er viktig for oss i Fabel-teamet. Dette kapitlet henger sammen med kapittel 1, «Les for å oppleve» og viser mange av teknikkene fra dette kapitlet brukt i praksis. 

En del ord som begynner med in- eller al-, får ikke dobbeltkonsonant etter kort vokal.  Slike ord har vi ofte fått fra andre land. Det er lett å forveksle disse ordene med ord som begynner på inn- eller all-, men som har norsk opprinnelse, og som betyr «inn» eller «all».

Dikt kan røre og berøre oss. Når dikt fremføres med innlevelse, kan de treffe oss ekstra godt. Den lyrikken vi møter mest av i hverdagen vår, er sanglyrikk.