I læreplanen fra 2020 er skriving tydelig framhevet som kompetanser elevene trenger for å uttrykke tanker og følelser, delta i samfunnet og å lære i alle fag. Skriving framstår som en todelt kompetanse: elevene må beherske rettskriving, grammatikk og tekstbinding og de må kunne skrive ulike teksttyper der form og innhold passer til formålet. 

I møtet mellom den skjønnlitterære teksten og leseren kan det skapes magiske situasjoner, der leseren opplever å bli en del av fortellingen. Denne opplevelsen er styrt av leserens evne til å fylle inn tomrommene: alt som ikke er skildret eller forklart i teksten. Det krever tålmodighet og konsentrasjon å fylle inn tomrom i tekster skrevet for ungdom og voksne, noe norskfaget skal støtte og forberede elevene til å kunne gjøre på egen hånd.

Dagens elever vokser opp i et bildesamfunn der sammensatte tekster omgir oss på alle kanter. De er vant til å lese og tolke bilder fra ulike bildemedier fra de er bittesmå. Monomodale tekster appellerer i liten grad til dem, som er vant til å forholde seg til mange ulike tegnsystem samtidig.

Se etter språklige bilder i diktet «Til ungdommen». Hvilken virkning har de?

Både i kompetansemålene, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap i norsk er det å kunne delta i samfunnsdebatten sentralt. Elevene skal øve seg i å delta både muntlig og skriftlig. I dette kapitlet tar vi utgangspunkt i Agnes Nordviks vei mot å bli en aktiv samfunnsdebattant. Hun har fått merke hvordan ulike kommentatorer prøver å hindre henne i å uttrykke sine meninger, noe som kan være et utgangspunkt for en diskusjon om dette fenomenet sammen med elevene. 

Her finner du oppgaver om ordklasser. 

I dag skriver mange novelleforfattere tekster som er forholdsvis lange, mens elevene oftest møter korte noveller i lærebøkene. Dersom elevene skal lære seg å skrive fortettede tekster på 1–4 sider med tanke på vurderingssituasjoner, er det nødvendig at eksempeltekstene er forholdsvis korte.

Når vi leser eller lytter til dikt, må vi gi oss tid til å oppleve diktet. Kjenn etter: Hva sier diktet til deg? 

I Fagfornyelsens overordnede del ”Fagets relevans og sentrale verdier” kan vi lese at: ”Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs”. I kompetansemålene for læreplanen står det at elevene skal ”forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag” og at de ”skal utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter”. Disse føringene har vært styrende for arbeidet med dette kapitlet om språk og identitet. Kapitlet er delt inn i ulike deler som hver på sin måte tar for seg hvordan språkbruk bidrar til å forme vår identitet. Kapitlet tar for seg for seg dialekter, bokmål og nynorsk, samisk språk og kultur, multietnolekt og holdninger til språk og språkbruk.

Æ er en spesiell bokstav. Det er ikke mange alfabeter har denne bokstaven. Men – ikke alle ord som har æ-lyd, skal skrives med æ. Noen skal skrives med e. Her får du øve på ord med æ-lyd, både de som skrives med æ og med e. 

Dette kapitlet er et kurskapittel i muntlige ferdigheter som bygger videre på kapitlet ”Si det” i Fabel 8. Målet er å videreutvikle elevenes strategier knyttet til muntlig aktivitet fra spontane og planlagte norskfaglige samtaler og presentasjoner, til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner.

Hvordan skal vi være sikre på at noe er sant eller ikke? Hva legger vi i god kildekritikk og -bruk? Dette kapitlet tar for seg ulike måter å nærme seg fakta på, og øver elevene i å være kritiske i møte med ny informasjon.

Det å kunne ytre seg på en måte som gjør at man blir tatt på alvor og lyttet til, er en viktig del av det å leve i et demokrati. Like viktig er det å kunne lytte til andre og å tenke kritisk igjennom det som blir formidlet. 

Å kunne skrive er en av de grunnleggende ferdighetene i Fagfornyelsen. Om det å skrive står det at: ”Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster."

Muntlig kommunikasjon er en sentral del av norskfaget. I kjerneelementene står det at:  «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.» Denne formuleringen danner bakgrunnen for dette kapitlet.