I forrige læringsløp så vi på hvordan vi kan samle informasjon i arrayer. En array fungerer veldig bra hvis vi har mange verdier av ett slag, for eksempel tall eller navn. Men hva gjør vi hvis vi vil lagre flere ting samtidig?

Med et prosjekt på plass kan vi lage en database.

Vi har tidligere laget tomme funksjoner som skal håndtere endringer og slette innhold. Nå skal vi se på hvordan vi kan fullføre de funksjonene.

Når vi lager programmer, er det viktig å holde orden på verdier underveis. Vi kan se på et enkelt eksempel for å illustrere dette behovet. Nedenfor kan du se et kalkulatorprogram som starter med en temperatur i grader fahrenheit, for så å regne ut tilsvarende temperatur i grader celsius.

.

Nå skal vi se på hvordan vi kan bruke posisjonering til å plassere elementer hvor som helst på en nettside.

Foreløpig har vi stort sett jobbet med JavaScript og HTML/CSS hver for seg, men det er først når vi kombinerer disse tre språkene, at vi kan lage fine og interaktive nettsider. I dette læringsløpet skal vi se på hvordan vi kan hente ut og endre HTML-innhold med JavaScript.

.

.

Vi kan samle CSS-kode i et eget dokument som vi kaller et stilark . Her kan vi ha CSS-kode for nettsidenes hovedegenskaper, lenker, menyer og tabeller. Det kan spare oss for mye arbeid når vi starter på nye prosjekter, fordi vi enkelt kan gjenbruke kodene vi har laget tidligere.

Nå skal du snart lære å programmere med JavaScript. Når vi jobber med JavaScript, har vi et verdifullt hjelpemiddel som kalles konsollen . Den skal vi se raskt på nå, slik at du kan bruke den aktivt mens du lærer.

Etter dette læringsløpet skal du kunne forklare hva variabler er, og hvordan vi lager dem kjenne til regler for navngiving av variabler forklare hva en datatype er forklare hva vi bruker datatypene number, string og boolean til manipulere tekster (strings) med metodene til String-objektet forklare hva en operator er bruke aritmetiske operatorer, tilordningsoperatorer, konkateneringsoperatoren og typeof-operatoren gjøre om mellom datatypene number og string

Vi tar bilder av det meste, og publiserer mange av bildene vi tar. Det kryr av bilder på sosiale medier og i blogger. Hvem eier disse bildene? Hvilke rettigheter har de som er avbildet på bildene? Kan vi publisere alle slags bilder så lenge vi har tatt dem selv? Bruk internett og finn svar på spørsmålene nedenfor.

Etter dette læringsløpet skal du kunne sammenligne verdier med sammenligningsoperatorer gjennomføre valg med if -setninger utvide if -setninger med else if og else sammenligne flere variabler ved hjelp av logiske operatorer lage og bruke tilfeldige tall med Math.random() bruke løkker for å gjenta kode forklare forskjellen mellom while -løkker og for -løkker

Du bruker mange databaser hver eneste dag. En matblogg lagrer gjerne oppskrifter i en database. Det samme gjelder nyheter og nyhetskategorier i en nettavis. Sosiale medier bruker databaser for å organisere vennskap, hendelser, grupper, bildegallerier, kommentarer, meldinger og så videre.

.

Nå har vi et skjema med en knapp, så nå kan vi legge til JavaScript for å hente elementene og finne ut hva brukeren har skrevet i dem.

Vi har delt opp innholdet om databaser for å gjøre det mer oversiktlig. Det er delt opp i tre deler: 5B-1 Hva er en database?  Her kan du lære hva en database er, og hva som skiller relasjonsdatabaser (SQL) fra dokumentdatabaser (NoSQL). 5B-2 Lage databaser i Firebase Her viser vi hvordan du kan lage og redigere Firestore-databaser på nettstedet til Firebase. Dette er en teknisk innføring i form av oppskrifter. 5B-3 Bruke databaser på egen nettside Her viser vi hvordan du kan koble deg til og bruke Firestore-databaser fra egne nettsider ved hjelp av JavaScript.  Etter disse delene skal du kunne beskrive forskjeller mellom relasjonsdatabaser (SQL) og dokumentdatabaser (NoSQL) lage og redigere en Firestore-database  hente informasjon fra databasen med JavaScript legge til informasjon i databasen med JavaScript endre og slette informasjon i databasen med JavaScript Vi har samlet «Test deg selv», «Sammendrag» og «Blandede oppgaver» for disse tre delene.

.

Datamaskiner er egentlig regnemaskiner; de kan programmeres til å utføre beregninger med tall. Det betyr at en datamaskin må basere seg på et tallsystem. I teorien kunne vi ha brukt mange forskjellige tallsystemer, men det er totallsystemet som viser seg å være best egnet. Totallsystemet, som også kalles det binære tallsystemet , baserer seg på sifrene 0 og 1.